Community코딩 & 개발github.com

fase-slutt

Avslutter en fase eller økt i et faseinndelt prosjekt: oppdaterer logg og STATUS, skriver selvvurdering til læringsloggen, sjekker at prosjektet fortsatt virker, kjører en rask sikkerhetssjekk, committer og klargjør for /clear. Brukes når en fase er ferdig og verifisert av brukeren, eller når en økt avsluttes midt i en fase. Triggere: «fase-slutt», «avslutt fasen», «avslutt økten», «end the phase», «wrap up this session».

fase-slutt란 무엇인가요?

fase-slutt is a Claude Code agent skill that avslutter en fase eller økt i et faseinndelt prosjekt: oppdaterer logg og STATUS, skriver selvvurdering til læringsloggen, sjekker at prosjektet fortsatt virker, kjører en rask sikkerhetssjekk, committer og klargjør for /clear. Brukes når en fase er ferdig og verifisert av brukeren, eller når en økt avsluttes midt i en fase. Triggere: «fase-slutt», «avslutt fasen», «avslutt økten», «end the phase», «wrap up this session».

지원 대상✓Claude Code~Codex CLI~Cursor
npx skills add https://github.com/havardd/claude-code-skills/tree/HEAD/plugins/faseflyt/skills/fase-slutt

Installed? Explore more 코딩 & 개발 skills: steipete/bluebubbles, steipete/eightctl, steipete/blucli · View all 6 →

즐겨 사용하는 AI에게 물어보기

이 에이전트 스킬이 미리 로드된 새 채팅을 엽니다.

문서

fase-slutt은(는) 무엇을 하나요?

Porten: denne skillen kjøres BARE når brukeren har bedt om den. At brukeren bekrefter en verifisering («verifisert, alt OK») er ikke en bestilling — da foreslår du fase-slutt og venter (fase-slutt-vakten i prosjektets CLAUDE.md). Grunnen er steg 7: det committer og pusher uten eget klarsignal, og det er bare forsvarlig når det var brukeren som kalte skillen.

Sjekk porten før du begynner, den er observerbar: står <command-name>/faseflyt:fase-slutt</command-name> i inputen, er porten passert — det er beviset. Mangler taggen, finn meldingen der brukeren ba om dette med ord — «avslutt fasen» eller tilsvarende. Finner du heller ikke den, ble du utløst av en vakt eller av eget initiativ. Stopp da her, si at porten er nådd, foreslå kommandoen og vent. Ikke utfør stegene «for hånd» i stedet — det er samme handling uten porten. Dette har gått galt to ganger i test (rutinen kjørte helt gjennom og committet uten å spørre), så behandle det som en kjent felle: er du i tvil, spør før du gjør noe.

Sjekk at konteksten bærer arbeidet du skal loggføre. Kjør git log -1 --format=%H -- kunnskap/logg.md og deretter git diff <sha>..HEAD. Er det endringer der som ikke har spor i denne økten — filer skrevet, tester kjørt, beslutninger tatt — ble samtalen trolig tømt med /clear før faseslutt. Skriv IKKE logg fra gjetting; si det til brukeren og be brukeren beskrive arbeidet selv, eller avbryt faseslutt og hent arbeidet tilbake med en frisk /faseflyt:fase-start.

Ta klokkeslett når porten er passert: date +%H:%M, ett kall. Skillen har ingen klokke ellers, og tiden fra kommando til «FERDIG» er en måling av skillen selv — den føres i steg 7.

Hva du skriver i chatten

Start med hva økten leverte. «Avvik, ikke gjennomføring» under gjelder stegene i denne skillen — ikke arbeidet økten gjorde. Før stegrapporteringen kommer en kort del som sier hva som faktisk ble levert: utgivelser med versjonsnummer, commits, hva som ble målt, og hva som fortsatt er utestet. Brukeren skal kunne avgjøre om fasen er ferdig uten å bla opp i økten. Fem linjer er nok — en liste over filendringer er ikke en leveranse.

Stegene rapporteres deretter i sin egen rekkefølge.

Rapporter avvik, ikke gjennomføring. Et steg som gikk rent får én linje i en samlelinje, ikke egen seksjon; et steg som fant noe får plassen funnet trenger.

Unntaket er steg 5 og 6. Der er rapporten selve belegget, og den skal alltid si hva som ble kjørt og hva som skjedde. Kort, men konkret: «npm run check: 0 feil / 179 filer» framfor et avsnitt. Å stryke den rapporten er å gjøre sjekken formelt til stede og reelt borte.

Dette gjelder utskriften, ikke arbeidet: hvert steg kjøres som før.

Fasen er ferdig (eller økten avsluttes). Gjør følgende, i rekkefølge:

Turplan — rekkefølgen gjelder tenkingen, ikke turene. Et steg som trenger svaret fra et annet får egen tur; alt annet deler tur. Sju turer er normalen:

  1. date, de to topp-lesningene, søket etter fasens overskrift i loggen og Grep mot CLAUDE.md — alt i samme melding.
  2. De tre skrivingene: logg, laering.md, STATUS. Forslagene fra steg 4 (plan, TODO.md) legges fram i samme melding og avventer svar.
  3. wc -l på STATUS, ordlekkasje-søket, alle sikkerhetssøkene med kontrollsøk, sjekken (eller avgjørelsen om å hoppe over den) og date igjen — alt i samme melding.
  4. Rette treff fra tur 3, tidslinja og STATUS-linjetallet inn i logginnslaget, meldingsfila.
  5. git add.
  6. git commit -F.
  7. Push, så FERDIG.

Målt 2026-09-05 (hjemme-win-x86, Sonnet via kommando) uten turplan: 6 min og over 37k tokens for en økt som ikke hadde gjort noe. Hver tur sender hele konteksten på nytt, på det punktet i økten der den er størst.

Les toppen, ikke arkivet. logg.md og laering.md får nye innslag øverst og vokser for hver faseslutt. For å legge inn et innslag trenger du bare de første ~15 linjene (Read med limit) — der står overskriften og det forrige innslagets dato, som er alt du trenger som ankerpunkt. Å lese hele fila koster like mye som fila er lang, i den turen der konteksten alt er størst, og ingenting i stegene under trenger innholdet lenger ned. Gjentakelser telles i STATUS (steg 2b), ikke ved å lese læringsloggen.

  1. Logg: Legg et datert innslag øverst i kunnskap/logg.md: hva som ble implementert/verifisert, beslutninger med hvorfor (**Beslutning (<beslutningstaker>, <tema>):** + begrunnelse — personen som bestemte, ikke bare temaet), overraskelser og funn. Kortfattet — dette er arkivet. Er fasen skrevet men ikke verifisert av brukeren ennå, føres den som «skrevet (verifisering hos bruker)» — ✅ først når brukeren har bekreftet. Funn krever belegg: «observert» betyr at et kall faktisk ble forsøkt og utfallet sett — skriv hva som ble kjørt og hva som skjedde. Alt annet føres som hypotese, med hvilken test som ville avgjort den. En overskrift skal ikke påstå mer enn forbeholdene under den tillater. (Samme belegg-krav som laering.md har.)

    Søk før du skriver: Grep etter fasens overskrift i logg.md («Fase »). Finnes et innslag alt — skrevet underveis i fasen — oppdateres det og flyttes øverst; det legges ikke et nytt. Søket gjør noe annet enn toppen-lesingen over: den sparer tokens, søket hindrer dobbeltføring. Observert 2026-09-04: fasen skrev innslaget selv og la det nederst; fase-slutt fant det bare fordi samme økt hadde skrevet det.

  2. Selvvurdering (læringssløyfen — skrives til fil, ikke bare chat): a. Evaluer forrige økts punkter i STATUS ## Arbeidsmåte neste økt. Hvert punkt får ett av tre utfall, og situasjonen avgjør hvilket:

    • Fulgt — situasjonen punktet gjelder oppsto, og punktet ble fulgt: strykes som innarbeidet.
    • Brutt igjen — situasjonen oppsto, punktet ble ikke fulgt: videreføres, rundetallet øker.
    • Ikke utløst — situasjonen oppsto ikke i fasen. Kan en gjenstående fase utløse den? Ja: videreføres, rundetallet står. Nei — og et prosjekt uten plan har ingen gjenstående fase: strykes, med peker til logginnslaget. «Tatt ut men ikke strøket» er ikke et utfall. Et punkt som aldri ble satt på prøve har ikke hatt en runde. Belegg: et punkt nådde «3. runde» uten å ha blitt prøvd én gang; en økt uten plan fant opp et fjerde utfall. b. Tell rundene i STATUS, ikke i læringsloggen: hvert punkt bærer et rundetall ((2. runde)). Bare «brutt igjen» øker tallet; et nytt punkt starter uten tall; et punkt uten tall i et eldre prosjekt regnes som første runde. Står et punkt i tredje runde, er det en manglende regel — foreslå å skrive det inn i prosjektets CLAUDE.md og ta det ut av STATUS i samme redigering: et punkt bor på én adresse, aldri begge. Mangler prosjektet en CLAUDE.md, tilby å opprette den med punktet som eneste innhold. Forslaget legges fram én gang. Sier brukeren nei eller «ikke nå», føres svaret i laering.md, punktet tas ut av STATUS, og forslaget gjentas ikke. c. Skriv 0–3 nye handlingsbare punkter, hver med stabil stikkordsetikett ([explore-delegering]-stil) og konkret belegg — dekk prosess/token-bruk og kodekvalitet/framgangsmåte der noe faktisk gikk galt. Null er riktig svar etter en økt der ingenting gikk galt; et punkt uten et brudd bak seg er en oppfinnelse. Svar alltid på ett spørsmål om fasesnittet: fikk fasen plass i én økt uten /compact? Hvis ikke, var fasen for stor — foreslå hvordan de gjenstående fasene bør deles, og legg det inn i kunnskap/plan.md når brukeren sier ja. «Kunne vært mer effektiv» er ikke et punkt. d. Før alt som datert innslag øverst i kunnskap/laering.md, og legg de aktive punktene i STATUS (maks 3). Innslaget er kort: én linje per evaluert punkt, to–tre linjer per nytt punkt, belegget som én setning. Et innslag på over ~20 linjer er et tegn på at det skrives arkiv framfor korrigering. Ikke gjengi dem i chatten — de skrives til fil nettopp for å overleve /clear, og en opplesning i tillegg er samme tekst to ganger. Én linje om hvor de ble ført, og hva som ble strøket eller promotert, holder. e. Gjelder et punkt arbeidsflyten selv — det navngir en skill eller oppskrift (web-prototype, fase-slutt, nytt-prosjekt, …), sier at en instruks var feil eller utdatert, eller pakken kunne ha vernet mot det i neste prosjekt: tilby å opprette et issue i vestfoldfylke/claude-code-skills (gh issue create). Issue-teksten skal beskrive arbeidsflytproblemet og ALDRI prosjektets data — ingen persondata, secrets, interne URL-er eller sensitive prosjektdetaljer — og brukeren skal se og godkjenne teksten før kommandoen kjøres. Stegrapporten i chatten får alltid en egen linje: «Issue til pakkerepoet: tilbudt» eller «Issue til pakkerepoet: ikke aktuelt». Uten linjen er et manglende tilbud usynlig. Observert 2026-09-04 på Sonnet: to punkter navngav web-prototype-oppskriften, ingen tilbud kom, og rapporten viste det ikke. Observert 2026-09-05: et forsøk på å installere en nettleser ble avvist som «ikke pakkens sak» fordi impulsen kom fra en generell skill — og pakken fikk vernet i neste versjon likevel.
  3. STATUS: Overskriv kunnskap/STATUS.md (tak 45 linjer — telles, ikke anslås): fase og tilstand, hva som er verifisert, gjenstående med konkret neste steg, kritiske filer, ## Arbeidsmåte neste økt (fra steg 2), og det en ny økt MÅ vite for å fortsette uten å utforske kodebasen. STATUS skal være SELVBÆRENDE for fase-start: **Plan:** kunnskap/plan.md rett under tittelen, peker til TODO.md, per-økt-påminnelser i STATUS eller prosjektets CLAUDE.md. Hold den skarp — historikk hører hjemme i loggen.

    Én adresse per regel. Før «må vite»-punktene skrives, sjekkes de mot prosjektets CLAUDE.md — ett Grep med alle punktenes nøkkelord i samme mønster (ord1|ord2|…), én tur, ikke ett kall per punkt. Står et punkt der, strykes det fra STATUS — CLAUDE.md leses i hver økt uansett, og to adresser er det som får STATUS til å vokse. Belegg: fire av tolv punkter i ett prosjekt sto begge steder.

    Tell etter skriving: wc -l kunnskap/STATUS.md, eller siste linjenummer i Read. Over 45 kuttes før commit — historikk til loggen, dobbeltadresser strykes — og tallet føres i logginnslaget fra steg 1, så drift er synlig fra faseslutt til faseslutt. Målt: fem faseslutt lå på 42–47; «~30» er uoppnåelig med malens faste deler.

    Et punkt under ## Det en ny økt må vite tas ut bare med en peker til der teksten faktisk står nå — og du har lest at den står der. Observert 2026-09-04: encoding-regelen, commit-F-regelen og PowerShell 5.1-manglene ble byttet mot «står i laering.md», og laering.md hadde dem ikke.

    Står Windows-snutten fra windows.md i STATUS (prosjekt satt opp før 0.6.1), følger den med ordrett i hver overskriving og teller ikke mot taket på 45 — eller flyttes til CLAUDE.md med brukerens klarsignal, én gang. Nye prosjekter får den i CLAUDE.md fra oppsettet. (Mangler kunnskap/ eller kunnskap/plan.md: opprett mappen/filene; en godkjent plan som bare finnes under ~/.claude/plans/ kopieres inn som kunnskap/plan.md NÅ — den originale er en engangsartikkel.)

    Ordlekkasje-søk i det du nettopp skrev. Ett Grep i STATUS.md, laering.md og loggen etter skaffold|scaffold|trigg|probe|harness|røyktest|kvalitetsport — ordene som er observert lekket fra Claude Codes eget vokabular inn i prosjektfiler. Treff skrives om til vanlig norsk (sette opp, slår inn, kontrollkall, Claude Code selv, rask sjekk, sjekk) før commit. Lista vokser bare med ord som faktisk er sett i et prosjekts filer, ikke med ord som kunne lekke.

    Dette ene søket er sjekken før commit, og det dekker kravet «søk etter hver skriving til kunnskap/» for skrivingene fase-slutt selv gjør. Står en korrigering av den typen i ## Arbeidsmåte neste økt, og de eneste skrivingene til kunnskap/ i økten var disse, strykes den som dekket i steg 2a — den kan ikke settes på prøve av en økt som bare skriver her. Observert 2026-09-08: en slik korrigering sto i to runder uten å bli prøvd, fordi ingen økt skrev til kunnskap/ utenom fase-slutt.

  4. Plan og TODO.md.

    Er fasen verifisert ✅, kollapser den i kunnskap/plan.md til én linje: «Fase N ✅ — detaljer i logg». Vis før/etter og vent på klarsignal. En fase avsluttet uten verifisering kollapses ikke. Planen skal holde seg rundt 100–150 linjer; det den mister, står i loggen.

    Endret økten hva verifiseringen av en fase betyr — et punkt ble tatt ut, lagt til eller formulert om — endres **Verifisering:**-linja i plan.md, ikke bare STATUS eller laering.md. fase-start gjengir planens linje ordrett; en linje som bare er rettet i STATUS er rettet for én økt.

    Er noe i TODO.md avklart av det som ble gjort nå? Finnes TODO.md, sammenlign det økten faktisk leverte — loggen fra steg 1, commitene, issues som ble lukket — mot punktene fila beskriver som åpne.

    Finner du treff: foreslå å fortette seksjonen til én pekerlinje som sier hvor innholdet bor nå (dato i logg.md, versjon i CHANGELOG.md, commit, issue-nummer). Vis før/etter og vent på klarsignal. Ikke slett noe uten det, og ikke fortett noe økten ikke selv avklarte — punkter avgjort for hånd eller i en annen økt er usynlige for deg her.

    Fortett, ikke slett. TODO.md bærer beslutninger og resonnement, ikke oppgaver, og belegget for hvorfor noe ble som det ble er ofte det mest verdifulle i fila. En avklart seksjon erstattes derfor av én linje som peker videre — aldri av ingenting. Den som leser fila om tre måneder skal kunne finne begrunnelsen, ikke bare se at posten er borte.

    Er du i tvil om et punkt er avklart, la det stå. En åpen post som er lukket koster et blikk; en fjernet post som var åpen koster arbeidet på nytt.

  5. Virker prosjektet fortsatt? Kjør sjekken prosjektet selv har, og skriv i loggen hva du kjørte og hva som skjedde — det er det som gjør at «fase X ✅» betyr noe.

    Kjørte sjekken grønt i denne økten, etter siste endring i kodefiler, kjøres den ikke igjen. Rapporten i chatten og loggen sier det i stedet — «sjekken kjørt grønt kl. 14:32, etterpå bare kunnskap/-filer» — med klokkeslett når du har det, ellers med hva som skjedde imellom. Er du usikker på om noe ble endret etterpå, kjør den. Belegg: 51 sekunder på en sjekk som var grønn åtte minutter tidligere.

    Si først i vanlig språk hva sjekken er og hva et godt utfall betyr — «jeg kjører prosjektets egen test, som sier om koden fortsatt henger sammen; alt grønt betyr at ingenting er brukket» — og først deretter kommandoen.

    Let bredt før du melder at ingen sjekk finnes. En sjekk er alt som kan svare ja/nei på om prosjektet henger sammen, ikke bare et byggverktøy: tester og typesjekk (npm test, npm run build, pytest), men også validering av manifester eller skjemaer (claude plugin validate .), at et script kjører uten feil, eller at en Markdown-lenke ikke er død. Sjekker prosjektets CLAUDE.md, package.json og eventuelle byggefiler — og spør deg hva slags prosjekt dette er før du konkluderer.

    Finnes det virkelig ingen, si det i vanlig språk («jeg finner ingen sjekk å kjøre i dette prosjektet») og gå videre. Ikke meld fravær av sjekk ut fra én manglende fil: et prosjekt uten package.json kan godt ha en. Feiler sjekken: IKKE commit stille — rapporter og la brukeren avgjøre.

  6. Rask sikkerhetssjekk. Rask er nøkkelordet: dette fanger de grove tabbene, det er ikke en gjennomgang. Full gjennomgang er /security-review, en egen jobb.

    Før søkene: én setning om hva de leter etter og hvorfor — «jeg søker gjennom filene som lagres i git etter fødselsnummer, passord og nøkler; null treff er riktig, og ett av søkene skal treffe med vilje, så vi vet at søkingen virker.»

    I git-prosjekter:

    • git ls-files skal ikke vise andre env-filer enn .env.example
    • git grep etter 11-sifrede tall (fødselsnummer) og client_secret i tracked filer — kjente eksempelverdier i dokumentasjon er OK
    • Datauttrekk skal være dekket av .gitignore. Sjekk at ingen uttrekksfil er tracket — git ls-files mot datamappene prosjektet bruker.

    Sjekk også filene arbeidsflyten selv har laget. Dette er den lekkasjen som er lettest å gjøre og vanskeligst å se, fordi filene føles som notater:

    • kunnskap/logg.md, STATUS.md og plan.md skal beskrive former og feltnavn, aldri verdier. «Responsen har fodselsnummer og fornavn» er riktig; én ekte rad limt inn som «eksempel på responsformen» er en lekkasje — og den blir committet i samme åndedrag.
    • Skjermbilder av en prototype med ekte data ER persondata. Ligger det bilder i repoet, gjelder samme krav for dem.
    • Skal noe av dette ut som issue i org-repoet (steg 2), beskriv arbeidsflytproblemet — aldri prosjektets data.

    Ett kontrollsøk som skal gi treff, i samme runde. Fire søk som alle gir null treff er ikke skillbare fra fire søk som ikke virker — en regex som aldri kan matche, et git grep kjørt fra feil katalog, eller et tomt tracked-sett gir samme utfall som et rent prosjekt. Kjør derfor ett søk du vet skal treffe, for eksempel git grep -c etter et ord som finnes i en tracked fil, og meld treffantallet sammen med nullsvarene.

    Vær ærlig om hva kontrollen dekker: den viser at søket virker i denne katalogen, ikke at mønstrene er de riktige. En regex kan være gal og likevel bestå kontrollen.

    Rapportlinja i loggen skrives slik, og ikke annerledes: «Rask sikkerhetssjekk: env-filer 0, fødselsnummer-mønster 0, nøkkel-mønster 0, kontrollsøk N treff.» Ingen av søkeordene, og ikke et nytt navn på sjekken. Skrives ordet i loggen, er loggens egen setning neste faseslutts eneste treff, og nullsvaret er borte. Belegg: to faseslutt på rad, og en tredje der instruksen «omtal uten ordet» sto — og ordet kom likevel.

    Alle søkene kjøres som parallelle kall i samme melding — ls-files-sjekkene, grep-søkene og kontrollsøket sendes samlet, ikke som en tur per søk. Hvert kall er fortsatt én enkelt kommando (kombinerte kommandoer matcher ingen allowlist-oppføring). Dette er samme søk til samme pris i godkjenninger, men én tur i stedet for fem på det punktet i økten der hver tur koster mest.

    Meld hva du kjørte og hva du fant, ikke «sjekk utført»: brukeren skal kunne se hvilke søk som faktisk ble gjort. Skaler etter prosjekttype — for dokumentasjonsprosjekter er persondata-sjekken hovedsaken. Utenfor git: samme sjekker med vanlig filsøk i prosjektmappen.

    Vær ærlig om hva dette er. Sjekken er en instruks du følger, ikke en regel noe håndhever — den kan overses, i motsetning til deny-reglene. Behandler prosjektet persondata, er .gitignore og deny-settet førstelinjen; denne sjekken er et nett under, ikke i stedet for.

  7. Commit og push med beskrivende melding. Først: date +%H:%M igjen, og differansen fra klokkeslettet ved porten inn i logginnslaget som én linje — «fase-slutt: 14:20–14:31, 11 min». Det er en måling, ikke et løfte; målet på ett minutt nås ikke av instruksene alene. Si så hva som skjer: «Nå lagrer jeg et sjekkpunkt i git og sender det til GitHub, så arbeidet ikke kan gå tapt.» Flerlinjet melding → skriv meldingsfil og bruk git commit -F <fil>. (Ikke-git-prosjekter: hopp over, men si det.)

    Feiler push — ingen remote, ikke innlogget, avvist — er commiten trygg lokalt. Si det i vanlig språk («arbeidet er lagret her, men ikke sendt til GitHub»), si hva som må til, og ikke prøv å løse det selv: ingen --force, ingen endring av remote, ingen innlogging på brukerens vegne.

    Dette steget forutsetter porten øverst: at brukeren kalte skillen. Kom du hit uten det, stopp og spør.

  8. Avslutt med: «FERDIG — klar for /clear. Start neste økt med /faseflyt:fase-start.» Er planens faser ferdige: foreslå å flytte gjenstående punkter til TODO.md.

    Oppstartsmeldingen som fallback skrives bare når den trengs: brukeren ber om den, eller prosjektet skal fortsettes i et verktøy uten skillen. Den er forsikring for et tilfelle som sjelden inntreffer, og koster en kodeblokk hver eneste faseslutt. Blir den bedt om, fyll inn konkret:

    Les kunnskap/STATUS.md og planen i kunnskap/plan.md.
    Fortsett med <konkret neste steg/fase, inkl. valg som alt er tatt>.
    <per-økt-påminnelser som må gjentas — f.eks. personvern-arbeidsflyt
    eller encoding-regler>
    

Fast rytme etter dette: brukeren kjører /clear, og neste økt starter med /faseflyt:fase-start. /compact brukes kun midt i en fase som ikke rekker å fullføres.

Individual skills in this repo

This repo contains 1 individual skill — each has its own dedicated page.

관련 스킬